Tilbake til artikler
•3 min lesetid

Fritak fra kontingent i velforening: Dette er reglene

Illustrasjon av et regelverksdokument der én linje er uthevet, ved siden av et hus merket med minustegn

Finnes det en lovfestet rett til fritak?

Nei. Ingen lov gir rett til fritak fra kontingent i en velforening. Det som gjelder, er vedtektene deres og vedtakene på årsmøtet. Står det ingenting om fritak, finnes det heller ingen fritaksordning — og styret kan ikke innvilge noe på egen hånd uten at årsmøtet har gitt fullmakt til det.

Det betyr også at fritak dere har praktisert i årevis uten å ha skrevet det ned, står svakt den dagen noen bestrider det.

Visste du?

Med MittVel slipper styret å jage etter innbetalinger og holde styr på adresser i regneark. Vi automatiserer medlemsregister og kontingentflyt, slik at styret får mindre manuelt arbeid. Les mer om velforening plattform og styreverktøy for velforeninger.

Prøv MittVel gratis for ditt vel

Vanlige grunner til fritak

De fleste foreninger som har en ordning, bygger den på én av disse:

  • Eiendommen bruker ikke fellesgodene. En tomt uten adkomst til den private veien er det vanskeligste å kreve full sats fra.
  • Ubebygd tomt. Mange har halv sats eller null til det står et hus der.
  • Sosial nød. Enkelte har en åpning for at styret kan ettergi kontingent i særlige tilfeller.
  • Dobbelt medlemskap. Eier man to eiendommer i området, betaler man i noen foreninger bare én gang.

Felles for alle: de må stå i vedtektene for å være noe å holde seg til. Se hvordan dere formulerer det i artikkelen om vedtekter for velforeningen.

Fritak eller utmelding — hva er forskjellen?

Dette blandes ofte sammen. Fritak betyr at man fortsatt er medlem, men slipper å betale. Utmelding betyr at man ikke lenger er medlem i det hele tatt.

Er medlemskapet frivillig, kan naboen bare melde seg ut, og da faller kontingenten bort uten at noen trenger å innvilge noe. Er medlemsplikten tinglyst på eiendommen, kan man ikke melde seg ut — og da er fritak den eneste muligheten. Vi går gjennom skillet i artikkelen om medlemskap i velforeningen.

Slik behandler styret en søknad

  1. Krev den skriftlig. En setning på e-post holder, men det må finnes noe å arkivere.
  2. Sjekk vedtektene først. Passer søknaden inn i en av grunnene som står der?
  3. Behandle den i styremøte, ikke over hekken. Vedtaket føres i protokollen.
  4. Svar skriftlig, med begrunnelse og hvor lenge fritaket gjelder.
  5. Sett en utløpsdato. Fritak på ubestemt tid blir permanente ved et uhell.

Behandle like tilfeller likt

Dette er den viktigste regelen, og den som oftest brytes. Innvilger dere fritak til én husstand på et grunnlag, kan naboen med samme situasjon kreve det samme. Gjør dere ikke det, mister hele ordningen legitimitet — og da blir det vanskelig å kreve inn kontingent fra noen.

Skriv ned kriteriene, og før en enkel oversikt over hvem som har fritak og hvorfor. Det tar ti minutter i året og sparer dere for en årsmøtedebatt.

Hva med veiutgifter?

Fritak fra kontingent er ikke det samme som fritak fra å betale for veien. Vedlikeholdsplikten for en privat vei følger bruken og gjelder alle med veirett, uavhengig av om de er medlemmer eller har fritak. Se hvem som betaler for privat vei.

Har dere begge deler, hold dem adskilt i budsjettet. En som har fritak fra kontingenten skal fortsatt kunne faktureres for sin veiandel — men da må kravet være formulert som det.

Kom i gang

Har dere ingen fritaksregel i dag, ta den med som egen sak på neste årsmøte. To setninger i vedtektene som sier hvem som kan få fritak og hvem som avgjør det, fjerner de fleste diskusjonene før de oppstår.

I MittVel kan styret merke medlemmer med fritak i registeret, slik at de automatisk holdes utenfor kontingentutsendelsen og ikke må huskes hvert år.