Må jeg være medlem i velforeningen?

Kort svar: sjekk hva som er tinglyst

Hovedregelen i Norge er at ingen kan tvinges inn i en forening. En velforening kan ikke vedta på årsmøtet at alle i området er medlemmer, uansett hvor rimelig det føles.

Men mange boligfelt bygget på 1960-, 70- og 80-tallet har en medlemsplikt tinglyst som en heftelse på eiendommen. Da fulgte plikten med da huset ble kjøpt, på samme måte som en veirett eller et byggeforbud. Er det tilfellet, er medlemskapet bindende – og det gjelder eiendommen, ikke personen.

Dere finner ut av det ved å slå opp eiendommen i grunnboken hos Kartverket. Sjekk et par tomter i ulike deler av feltet: det er ikke uvanlig at plikten gjelder de opprinnelige tomtene, men ikke arealer som er fradelt senere.

Frivillig medlemskap: hva kan dere kreve?

Er medlemskapet frivillig, kan dere ikke sende faktura til dem som har sagt nei. Kontingent forutsetter medlemskap. Sender dere krav likevel, har dere en sak dere ikke kommer noen vei med, og en nabo som blir mer bestemt på å stå utenfor.

Det dere kan gjøre, er å være tydelige på hva medlemskapet gir. De fleste som melder seg ut, gjør det fordi de ikke ser hva pengene går til – ikke fordi de er prinsipielt imot. Et regnskap som viser at kontingenten dekker brøyting, strøm til gatelys og vedlikehold av lekeplassen, gjør mer enn en formaning på årsmøtet. Se også hvordan andre håndterer innkreving av kontingent.

Veien er en annen sak

Her blir det ofte blandet sammen. Selv om naboen står utenfor velforeningen, kan hun ha plikt til å være med på vedlikeholdet av den private veien hun bruker. Den plikten følger av veglova og av bruken, ikke av medlemskapet.

Det betyr at en nabo kan si nei til velforeningen og likevel måtte betale sin andel av brøyting og asfaltering. Men da må kravet være formulert som en veiutgift, med en fordeling som holder – ikke som kontingent med et annet navn. Les mer om hvem som betaler for privat vei.

Fellesarealer og anlegg

Eier velforeningen lekeplassen, badeplassen eller båtplassene, kan dere sette vilkår for bruk. Det er lov å ha én pris for medlemmer og en annen for andre, eller å prioritere medlemmer ved tildeling av plasser.

Vær pragmatiske med det. En sperre på lekeplassen mot barna til to husstander skaper mer skade i nabolaget enn de par tusen kronene er verdt. Det som fungerer, er gjerne å skille mellom det som er åpent for alle og det som krever medlemskap fordi det koster penger å drifte.

Slik unngår styret krangelen

• Skriv det i vedtektene. Si eksplisitt om medlemskapet er frivillig eller tinglyst, og for hvilke eiendommer. Da slipper hvert nytt styre å finne det ut på nytt.
• Vis regnskapet. Åpen økonomi er det beste argumentet dere har.
• Ta imot en utmelding ryddig. Bekreft skriftlig, stopp faktureringen, ikke gjør noe nummer av det.
• Spør nye eiere med en gang. Flyttedagen er det enkleste tidspunktet å verve på – da vil folk gjerne inn i nabolaget.

Er dere usikre på hva som gjelder hos dere, be en av de eldste beboerne finne fram papirene fra da feltet ble bygget. Svaret ligger som regel der. Se også reglene for fritak fra kontingent.