Hva gjør vi ved nabokonflikter? Gode råd til velforeningen.

Hva kan velforeningen faktisk gjøre?

Mindre enn folk tror, og det er verdt å si høyt. Et forhold mellom to eiendommer er privatrettslig. Velforeningen er ikke domstol og kan ikke pålegge en beboer å felle et tre, flytte et gjerde eller dempe musikken.

Det foreningen kan, er å bestemme over sine egne fellesarealer, vedta felles kjøreregler som alle slutter seg til, og være et sted der en samtale kan skje. Det siste er ofte det mest verdifulle.

De vanligste konfliktene

• Hekk, trær og sikt. Reglene finnes, og de er konkrete. Se hekk, trær og gjerde mot naboen.
• Parkering. Gjesteplasser som brukes fast, campingvogner på fellesareal, biler i snuplassen.
• Brøytekanter og snødeponi. Snø som havner i naboens innkjørsel. Avtal deponi på forhånd i brøyteavtalen.
• Støy og husdyr. Sjelden noe foreningen kan avgjøre, men ofte noe en samtale løser.
• Penger. Uenighet om kontingent eller veiandel. Se fordeling av veiutgifter.

Ta det tidlig og ansikt til ansikt

Nesten alle nabokonflikter som blir store, begynte som noe lite som ingen sa fra om. Da irritasjonen endelig kommer ut, kommer den som en anklage — og da er den vanskelig å svare på.

Oppfordre til at folk snakker sammen først, gjerne ute ved det det gjelder, der begge ser det samme. En samtale ved grensen løser mer enn tre e-poster.

Når styret blir bedt om å mekle

Bare gjør det hvis begge parter ønsker det. Blir styret dratt inn av den ene, blir foreningen part i konflikten i stedet for et sted den kan løses.

Fungerer det, hold det enkelt: begge legger fram sitt syn uten avbrytelser, dere oppsummerer hva de faktisk er uenige om, og ser om det finnes en løsning begge kan leve med. Skriv ned det dere blir enige om. En avtale på et A4-ark, signert av begge, er verdt mer enn en muntlig enighet mellom to som begge flytter innen ti år.

Hold saken utenfor Facebook-gruppa

En nabokonflikt som havner i en åpen gruppe blir aldri mindre. Den får publikum, den blir stående skriftlig, og den treffer folk som ikke har noe med den å gjøre.

Ha en tydelig kanal for henvendelser til styret som ikke er den sosiale kanalen. Det handler også om personvern: helseopplysninger, økonomi og konfliktsaker hører ikke hjemme i en gruppe eid av et amerikansk selskap. Se GDPR i velforeninger.

Hva gjør dere når det låser seg?

Da er det ikke lenger foreningens sak. De reelle veiene videre er kommunen for det som gjelder sikt, byggeregler og forurensning, konfliktrådet for det mellommenneskelige, og forliksrådet for det privatrettslige. Jordskifteretten kan fastsette bruksordning for privat vei.

Styret bør si dette rett ut i stedet for å bli sittende med en sak det ikke kan avgjøre.

Forebygg med kjedelige ting

De fleste konflikter som ikke oppstår, skyldes tre ting: tydelige vedtekter, et åpent regnskap, og at folk kjenner hverandre litt. Sommerfest og dugnad er ikke bare trivsel — det er den billigste konfliktforebyggingen dere har.

I MittVel kan styret ta imot henvendelser i en egen kanal, holde dem adskilt fra det sosiale, og svare uten at hele nabolaget leser med. Les mer om velforening plattform.