Hekk, trær og gjerde mot naboen: hva sier reglene?

Trær nær nabogrensen

Grannelova § 3 er regelen folk flest leter etter. Den sier at eieren ikke må ha tre som er til skade eller særlig ulempe for naboen nærmere naboens hus, hage, tun eller dyrka mark enn en tredjedel av trehøyden – med mindre treet har nevneverdig betydning for eieren eller for naturmangfoldet på stedet.

Regelen har altså tre ledd som alle må vurderes: avstanden, ulempen for naboen og verdien for eieren. Et tolv meter høyt tre må stå minst fire meter fra naboens hage. Men står det der og ikke er til vesentlig ulempe, kan det bli stående. Og er det et gammelt tuntre med stor verdi for eieren, veier det tungt den andre veien.

Grener og røtter som vokser inn over grensen, kan naboen selv kutte i grenselinjen etter at eieren har fått beskjed og ikke har gjort noe. Da må det gjøres skånsomt, og bare det som faktisk krysser grensen.

Hekk mot vei og kryss

Her er det ikke grannelova, men kommunen som bestemmer. De fleste kommuner har krav til frisikt i avkjørsler og veikryss: innenfor en sikttrekant skal hekker, gjerder og annen vegetasjon holdes lave, ofte rundt en halv meter.

Kommunen kan pålegge klipping, og i noen tilfeller gjøre jobben og sende regningen. Sjekk kommunens egne sider – kravene og målene varierer, og de gjelder uansett hva naboene har blitt enige om seg imellom.

Gjerde: hvem betaler?

Grannegjerdelova regulerer gjerde i grenselinjen. Hovedtanken er at når begge naboene har nytte av gjerdet, deles kostnaden. Har bare den ene nytte av det, betaler den ene.

I praksis blir de fleste gjerdesaker løst med en samtale og en avtale. Skriv den ned – hvem betaler hva, hvem vedlikeholder, hva skjer hvis en av eiendommene selges. Et A4-ark signert av begge er verdt mer enn en muntlig enighet mellom to naboer som begge flytter innen ti år.

Vær også oppmerksom på at kommunen kan ha regler for gjerdehøyde og utforming mot vei, og at et gjerde mot offentlig vei kan kreve tillatelse.

Hva kan velforeningen egentlig blande seg i?

Dette er verdt å være tydelig på, både overfor styret og naboene: et forhold mellom to eiendommer er privatrettslig. Velforeningen er ikke domstol og kan ikke pålegge en beboer å felle et tre på egen tomt.

Det velforeningen kan gjøre:

• Bestemme over foreningens egne fellesarealer – hekker, trær og gjerder som står der.
• Vedta en felles standard eller anbefaling, for eksempel om hekkhøyde mot fellesvei, som naboene slutter seg til frivillig.
• Være den som tar praten, hvis begge parter er med på det.
• Minne alle om frisiktkravene før sommeren, som en generell beskjed og ikke som en irettesettelse av én husstand.

Det styret bør holde seg unna, er å ta parti i en konkret sak mellom to husstander. Da blir foreningen part i konflikten i stedet for et sted der den kan løses.

Når dere er uenige

Rekkefølgen som fungerer: snakk sammen først, gjerne ute ved grensen der begge ser det samme. Bli enige skriftlig. Er dere fortsatt uenige, kan kommunen svare på det som gjelder sikt og byggeregler, og forliksrådet kan behandle den privatrettslige delen.

De aller fleste hekk- og tresaker løser seg før det. Se også de generelle rådene om nabokonflikter i velforeningen, og hva som kan tas opp som felles vedlikehold på dugnaden.