Tilbake til artikler
•3 min lesetid

Dugnad plikt i velforening: Kan styret tvinge naboer til å delta?

Illustrasjon av dugnadsredskaper: kost, rake og en trillebår full av løv

Kan styret pålegge naboene å møte på dugnad?

Nei, ikke uten hjemmel. Det finnes ingen lov som gir en velforening rett til å tvinge medlemmer til å arbeide. Skal dugnad være en plikt, må det stå i vedtektene — og selv da er den reelle sanksjonen begrenset.

Det som derimot er lov, er å vedta på årsmøtet at den som ikke deltar, betaler et fastsatt beløp i stedet. Da er det ikke arbeidsplikt, men et alternativ mellom to måter å bidra på. Beløpet må være vedtatt av årsmøtet og stå i protokollen med tall.

Visste du?

Med MittVel slipper styret å jage etter innbetalinger og holde styr på adresser i regneark. Vi automatiserer medlemsregister og kontingentflyt, slik at styret får mindre manuelt arbeid. Les mer om velforening plattform og styreverktøy for velforeninger.

Prøv MittVel gratis for ditt vel

Gebyr for uteblivelse: hva skal til?

Tre ting må være på plass før dere sender en slik regning:

  1. Hjemmel i vedtektene for at ordningen finnes.
  2. Et årsmøtevedtak med beløp og hva det gjelder.
  3. Varsel i god tid før dugnaden, slik at folk faktisk har muligheten til å velge.

Beløpet bør stå i forhold til arbeidet. Et gebyr som er høyere enn å leie inn noen til jobben, framstår som en straff, og da forsvinner oppslutningen. Se hvordan vedtaket formuleres i protokollen, og hva som må inn i vedtektene.

Ta hensyn til dem som ikke kan

Alder, sykdom, skiftarbeid og små barn er reelle grunner. En ordning uten en åpning for dette skaper mer vondt blod enn den sparer arbeidstimer.

Det som fungerer er å ha flere måter å bidra på: bake til pausen, låne ut henger, ta en oppgave hjemmefra, eller ta en økt en annen dag. De fleste vil gjerne bidra — de kan bare ikke akkurat den lørdagen.

Hvem har ansvaret hvis noen skader seg?

Foreningen bør ha en ansvarsforsikring som dekker dugnadsarbeid. Sjekk med forsikringsselskapet hva som faktisk er dekket før dugnaden, ikke etter.

Hold farlig arbeid utenfor: motorsag i høyden, arbeid på tak og gravearbeid nær kabler er ikke dugnadsoppgaver. Det skal settes bort til noen med utstyr og forsikring. Et kort sikkerhetspunkt i starten av dagen — hvem gjør hva, hvor er førstehjelpsutstyret — tar to minutter.

Slik får dere folk til å komme

  • Varsle tidlig. Datoen bør være kjent i god tid, ikke to uker før.
  • Ha en konkret liste. «Rydde fellesarealet» trekker færre enn «male lekestativet, beise benkene, rake bak garasjene».
  • Sett en slutt-tid og hold den. To timer med en tydelig slutt slår fire timer uten.
  • Gjør det sosialt. Kaffe, vafler og en halvtime etterpå er halve grunnen til at folk kommer.
  • Fordel med navn. En vaktliste med hvem som har hvilken oppgave fungerer bedre enn en generell oppfordring.

Når dugnad ikke er svaret

Noen oppgaver bør settes bort selv om det koster. Brøyting krever utstyr og responstid, og hører hjemme i en avtale — se brøyting og strøing. Kontroll av lekeplassutstyr krever kompetanse. Trefelling nær hus krever forsikring.

Regn ut hva dugnaden faktisk sparer dere for. Noen ganger er svaret at kontingenten bør opp med to hundre kroner i stedet.

Etter dugnaden

Skriv ned hva som ble gjort og hva som gjenstår. Det er utgangspunktet for neste år, og det er dokumentasjon på at fellesarealene faktisk blir sett til — noe som betyr noe hvis det først skjer noe. I MittVel kan styret sette opp oppgaver og vaktlister og se hvem som har meldt seg, uten en tråd i en Facebook-gruppe. Les mer om styreverktøy for velforeninger.